På SNJ renses avløpsvannet, og vi gjør avløp om til en nyttig ressurs som gir oss klimanøytral biogass. I tillegg er vi de første i Europa som produserer fullgodt gjødsel av avløpsslam. En strategi som har basis i verdikjeden og den sirkulære tankegangen. 

Hver dag tar anlegget imot avløpsvann fra over 300 000 innbyggere fra Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal kommune. Anlegget har vært i drift siden 1992 og IVAR har siden 2013 investert 570 millioner for å ruste anlegget til å møte sterk befolkningsvekst, nye rensekrav fra myndighetene og høyere krav til sikkerhet og beredskap. Det nye renseanlegget sto ferdig høsten 2018.

Selve renseanlegget er plassert i fjellhaller, mens slambehandlingen, gjødselfabrikken, administrasjonsbygg og verksted er bygd utenfor fjellanlegget.

 

I denne filmen kan du se hva som skjer med avløpet etter at du trekker ned i do hjemme:

Rensetrinn: 1. Først siles avløpsvannet i mekaniske rister. 2. Fett- og sand fjernes. 3. Vannet filtreres gjennom filtertromler. 4. Avløpsvannet går inn i det biologiske rensetrinnet. 5. Avløpsvannet går til sedementering før renset vann går ut i utløpstunellen.

 

Vi er rustet for fremtiden

Regionen vår vokser og innbyggertallet øker, derfor måtte vi øke kapasiteten på SNJ. Det ble besluttet å bygge ut anlegget, samtidig som man endret hovedrenseprosessen fra kjemisk rensing til biologisk rensing.

I 2014 hadde anlegget kapasitet til å motta avløp fra 300.000 innbyggere. Etter utvidelsen er kapasiteten økt til å motta avløp fra 400.000 mennesker, noe som er forventet å være nok frem til år 2034. På sikt vil kapasiteten på anlegget kunne utvides ytterligere til 500 000 personer, som er den forventede belastingen i 2050. 

Oversiktsbilde SNJ

 

SNJ er et biologisk renseanlegg

SNJ har etter Forurensingsforskriften krav til fjerning av 70 % av alt biologisk nedbrytbart organisk materiale i avløpsvannet. Dette omfatter både partikler og løste organiske forbindelser. 

Biologiske renseanlegg fjerner løst organisk stoff i avløpsvannet mer effektivt enn kjemiske renseanlegg, og etter ombyggingen oppnår SNJ ofte opp mot 80 % fjerning av organisk materiale. I tillegg er anlegget bygget for biologisk fjerning av fosfor. Denne biologiske prosessen gir mer plantetilgjengelig fosfor i slammet som tas ut, noe som er en fordel når det skal produseres gjødsel av slammet. 

 

Fra Figgjo til Randaberg

Avløpsvannet føres frem til renseanlegget i et hovedledningssystem fra Figgjo i Sandnes kommune til Mekjarvik, totalt om lag 35 kilometer. Ledningssystemet består av selvfallsledninger, pumpeledninger og tunneler. Disse knyttes sammen i Bjergsted, hvor den åtte kilometer lange tilløpstunnelen til SNJ starter. Denne tunnelen har en diameter på 3,5 meter, og et volum på 77 000 m3!

Siden avløpsvannet inneholder både spillvann (kloakk) og overvann (regn- og overflatevann), oppstår det store variasjoner i tilrenningen til anlegget. I perioder med mye nedbør fungerer da tunellen som et utjevningsmagasin i forkant av renseanlegget. 

 

Luktfjerningsanlegg

På SNJ er det installert luktfjerningsanlegg på de prosessavsnittene som avgir kraftig lukt. Dette gjelder biogassanlegget, slammottaket og tørkeanlegget. Det føres en systematisk kartlegging og måling av lukt i henhold til utslippstillatelsen for anlegget. 

 

Dette skjer når du trekker ned i do

Visste du at hver gang du trekker ned i do, så tar du del i et kretsløp som bidrar til produksjon av biogass og gjødsel? Og på toppen av alt - holder havet rent.

Hvordan er det mulig? Jo, dypt inne i fjellet på Mekjarvik ligger Sentralrenseanlegget på Nord-Jæren. Ett av de største og mest avanserte renseanleggene i landet. Her inne skjer det mange spennende prosesser.

Avløpsvannet fra regionen sendes til Mekjarvik via en 8 km lang tunnel som starter i Bjergsted. Fire pumper løfter opp til 4000 liter vann i sekundet inn i anlegget. Her fjernes grovpartikler og søppel. Dette sendes til forbrenning - mens vannet føres til et basseng hvor fett og sand fjernes. Her tilsettes litt luft, som gjør at sanden synker og fettet legger seg på overflaten. Sanden suges opp fra bunnen og vaskes før den deponeres. Fettet skrapes av og behandles videre.

Vannet føres så inn til et filteranlegg med 20 trommelfiltre. Her fjernes alle partikler som er over 0,1 mm. Slammet på filterduken spyles av og pumpes videre til biogass- og gjødselproduksjon.

Fra filtrering renner vannet videre til tre store bassenger, hvor bakterier renser vannet. I den første delen av bassenget er det ikke oksygen. Dette legger til rette for bakterier som kan fjerne ekstra mye fosfor fra avløpsvannet. I neste sone tilsettes luft, hvor bakteriene spiser de organiske stoffene, vokser og lagrer fosfor i cellene sine. Til slutt fordeles vannet til 12 sedimenteringsbasseng. Her synker bakteriene til bunnen og samles som slam. Det rene vannet ledes til havet via utløpstunnelen.

Men hva med alt slammet vi fjerner i renseanlegget? Slammet fra renseanlegget og slammottak, pumpes til tre råtnetanker, hvor bakterier i løpet av 15-20 dager bryter ned de organiske stoffene og lager biogass. Biogassen renses, CO2 vaskes ut og det tilsettes litt propan før overføring til gassnettet.

Etter biogassproduksjon avvannes slammet før det tørkes. Tørkingen sikrer hygienisering før gjødselproduksjon. Det tørre slammet tilsettes ekstra næringsstoffer før det produseres gjødselpellets som selges til både inn- og utland. 

I Mekjarvik utnyttes virkelig ressursene i avløpsvannet, og dette er både spennende og sirkulært. Så selv om du kanskje ikke har tenkt over det før, er det en helt unik prosess som blir satt i gang når du trekker ned i snoren hjemme. Og magien skjer dypt inne i fjellet på Mekjarvik.