Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren
Sist oppdatert: 2018-06-14

IVAR sentralrenseanlegg Nord- æren (SNJ) er det største og mest avanserte renseanlegget i IVAR-regionen. Det ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune, om lag ti kilometer fra Stavanger. Anlegget tar imot avløpsvann fra kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Selve renseanlegget er plassert i fjellhaller, mens slambehandlingen, administrasjonsbygg og verksted er bygd utenfor fjellanlegget.

 

IVARs avløpsrensing sikrer rene strender og rent hav

 

Avløpsvannet føres frem til renseanlegget i et hovedledningssystem fra Figgjo i Sandnes kommune til Mekjarvik, totalt om lag 35 kilometer. Ledningssystemet består av selvfallsledninger, pumpeledninger og tunneler.

Avløpsvannet inneholder både spillvann (kloakk) og overvann (regn- og overflatevann). Under nedbørsperioder vil det derfor oppstå store variasjoner i tilrenningen til anlegget. Tilløpstunnelen fra Bjergsted er en fullprofilboret tunnel som har en diameter på 3,5 meter og er åtte kilometer lang. Tunnelen har et volum på 77 000 m3 og fungerer som et utjevningsmagasin under nedbørsperioder.

I tillegg til selve renseanlegget i Mekjarvik og tilløpstunnelen fra Bjergsted, omfatter anlegget en fire kilometer lang utslippstunnel til Håsteinfjorden. Utslippspunktet er på 80 meters dyp 1,6 kilometer fra land.

Det er dimensjonert for 240 000 personekvivalenter (pe). En personekvivalent tilsvarer avløpsvann fra en person i ett døgn. Anlegget ble satt i drift 13. mars 1992.

Utbygging av SNJ
Sist oppdatert: 2018-06-14

Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ) har blitt utvidet og oppgradert for å gi innbyggerne renere hav og strender, bedre gjødselprodukt og mer biogass.

Hele anlegget har blitt bygget inne i fjellet på Mekjarvik, og det har totalt blitt sprengt ut ca. 200.000 m3 fjell.

Se film om utbyggingen her:

Kostnad: Utvidelsen av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren (SNJ) har kostet 540 millioner kroner.

Foto: Anne Lise Norheim.

Bakgrunn

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg. Anlegget ble satt i drift i 1992 og er dimensjonert for 240 000 personekvivalenter. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. 1 person bidrar med 1 pe. Rensekravene for anlegget var i 1992 relatert til fosfor og organisk stoff.

I 2001 fikk IVAR ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen med strengere krav til fjerning av organisk stoff. Dette kravet ble overholdt i flere år, men fra 2008 viser analyseresultatene at rensekravet ble overskredet flere ganger enn Forurensningsforskriften tillater.

Hovedårsaken til avvikene er økt innhold av løst organisk stoff. Kjemisk rensing fjerner kun en liten del av dette stoffet. Det har derfor blitt etablert et biologisk rensetrinn for å overholde utslippskravene.

Sterk befolkningsvekst

Dagens belastning til SNJ er ca. 300 000 pe (snitt, 2014). Prognosene viser sterk folkevekst i regionen de kommende år. Kapasiteten til SNJ måtte derfor utvides. Det nye anlegget tåler 400 000 pe (trinn 1, 2035) og 500 000 pe (trinn 2, 2050).

Utbyggingen startet i desember 2013 med sprengningsarbeider. I 2014 ble det sprengt ut ca. 200 000 m3 fjell, og det ble ferdig i 2018.

Mer biogass

Slambehandlingen ved SNJ er anaerob utråtning med produksjon av biogass. I det nye renseanlegget ledes vannet gjennom siler før det biologiske trinnet for å få høyere gassproduksjonen.

I det nye biologiske renseanlegget brukes ikke kjemikalier. I 2014 ble det brukt over 4 800 m3 jernklorid (fellingskjemikalie) på SNJ.

I tillegg til å fjerne organisk stoff drives renseanlegget med biologisk fosforfjerning. Hovedårsaken til dette er at IVAR ønsker mest mulig plantetilgjengelig fosfor i gjødselproduktet.

OPPSUMMERING

Utvidelsen av SNJ vil gi innbyggerne renere hav og strender, bedre gjødselprodukt og mer biogass

Slambehandling
Sist oppdatert: 2017-02-14

Slammet pumpes fra sedimenteringsbassengene til to store råtnetanker med volum på 3500 m3 hver. Dette slammet har et tørrstoffinnhold på om lag fem prosent, det vil si 95 prosent vann.

Utråtningen er en biologisk prosess hvor anaerobe bakterier bryter ned organisk stoff i slammet uten tilgang på oksygen. I prosessen produseres biogass, som består av om lag 60-70 prosent metangass. Dette er en gass med høy brennverdi. Biogassen gjennomgår en enkel forbehandling for fjerning av vann, skum og partikler før den ledes til gassoppgraderingsanlegget for å skille ut Co2 før den ledes inn på gassnettet til Lyse.
Utråtnet slam tilsettes polymer og avvannes i sentrifuger. Det er tre sentrifuger der to kan drives samtidig. Normalt oppnås 30-32 prosent tørrstoffinnhold etter avvanningen. Avvannet slam transporteres til to slampumper og pumpes inn til tørkeanlegget.

Tørkeanlegget består av to tørker, hvorav en drives kontinuerlig og den andre fungerer som en reservetørke ved lengre driftsstans. Begge tørkene har indirekte tørking som forsynes med damp som varmemedia.

Et kjelanlegg produserer damp til tørken og varmt vann for oppvarming av råtnetankene og bygningsmassen på anlegget. Kjelanlegget består av en kombinert olje-og gasskjel og en gasskjel.

Biopellets brukes som jordforbedrer i landbruket

Etter tørkeprosessen er tørrstoffinnholdet om lag 85 prosent. For at det skal være mulig å lagre, transportere og spre det tørre sluttproduktet, komprimeres det til små pellets i et eget pelleteringsanlegg. Sluttproduktet kalles biopellets og er tørt og støvfritt uten smittestoffer eller vond lukt.
 

Renseprosess
Sist oppdatert: 2017-01-12

I renseanlegget blir avløpsvannet først forbehandlet i rister og sandfang for å fange opp flytegjenstander, grove partikler og sand. I sandfangbassengene tilsettes fellingskjemikaliet jernklorid som reagerer raskt med forurensningene i avløpsvannet slik at det dannes små partikler. Deretter bygges disse små partiklene opp til større partikler (fnokker). Dette kalles flokkulering og skjer delvis i de luftede sandfangbassengene og i egne kamre med omrøring (flokkuleringkamre).

Etter flokkulering ledes avløpsvannet inn i sedimenteringsbassengene hvor fnokkene synker til bunns ved hjelp av sin egen tyngde. Det rensede vannet ledes ut fra overflaten av sedimenteringsbassengene til 80 meters dyp i Håsteinfjorden 1,6 km fra land.

Vi renser avløpet for at du skal kunne nyte rent hav og rene strender .

Hele anlegget er bygget med to separate og parallelle linjer slik at det er mulig å gjøre forsøk med andre løsninger eller drive vedlikehold uten at driften forstyrres. Forsøk gjøres fortløpende for å sikre at anlegget blir drevet på en teknisk og økonomisk best mulig måte.

Luktbehandling
Sist oppdatert: 2017-01-05

På SNJ er det installert luktfjerningsanlegg på de prosessavsnittene som avgir kraftig lukt. Dette gjelder biogassanlegget, slammottaket og tørkeanlegget.

På avgassene fra biogassanlegget og slammottaket er det installert biofiltre hvor luktstoffene brytes ned av egne bakteriekulturer.

Når slammet varmes opp frigjøres luktstoffer fra vannfasen. Dette kan forårsake kraftig lukt, avhengig av slamtype og temperatur. Avgassene fra tørkeprosessen brukes derfor som forbrenningsluft i gasskjelen hvor alle luktstoffene fjernes ved forbrenning.

Det føres en systematisk kartlegging og måling av lukt i henhold til utslippstillatelsen for anlegget. IVAR skal dokumentere at anlegget tilfredsstiller en maksimum luktemisjon på 10 LE/m3 ved nærmeste boligbebyggelse utenfor eiendomsgrensen.