Kildesortering er nå en selvfølge i de aller fleste hjem, og vi har en rekke ulike søppeldunker og containere å forholde oss til.

Fra 1. januar 2019 kan du kaste plast og metallemballasje i restavfallet. IVARs toppmoderne ettersorteringsanlegg på Forus sorterer nemlig restavfallet for deg.

IVARs ettersorteringsanlegg er 11 000 kvadratmeter stort, og er et ledd i en bærekraftig sirkel der avfallet blir til verdifull råvare igjen. Anlegget fører i sum til mer resirkulering, noe som sparer miljøet for 33.000 tonn klimaskadelige utslipp årlig. Det tilsvarer kjøring med 20 000 bensinbiler.

Det restavfallet som ikke lar seg sortere, fraktes på et transportbånd direkte til forbrenningsanlegget som ligger rett ved siden av. Der produseres strøm og fjernvarme, med restavfall som brensel.

NB! Mat, papir, papp, glass, elektrisk avfall og farlig avfall skal fortsatt sorteres som før, men med plast og metallemballasje i resten vil det bli litt enklere for deg å sortere riktig.

 

Denne filmen viser hvordan ettersorteringsanlegget fungerer:

 

 

Hvordan fungerer anlegget?

La oss ta en titt på prosessen som bidrar til at for eksempel din tomme sjampoflaske kan bli til ny resirkulert plast.

Søppelbilene ankommer mottakshallen, og restavfallet blir matet på et transportbånd. Søppelet må gjennom en poseåpner som sørger for at alle avfallsposer åpnes og søppelet ligger løst på båndet. Videre fraktes det til en trommelsikt som sorterer søppelet etter størrelse.

Etter dette kommer vi til teknologien som gjør det mulig for deg å kaste plast og metallemballasje i restavfallet.

NIR-maskinene – det vil si maskiner som jobber med såkalt nær infrarødt lys, gjør selve sorteringsjobben for oss. Avfallet beveger seg meget hurtig på transportbåndet; likevel klarer NIR å lese av hvilken type materiale som kommer forbi. Det som av NIR blir identifisert som et verdifullt råstoff, f.eks. alt plastmateriale, skytes ut ved hjelp av luftdyser.

Sorteringsanlegget illutrasjon

Resten av søppelet går videre til andre NIR-maskiner og spesialmagneter som etter tur tar ut ulike typer metaller fra restavfallet. Metallene selges direkte til bruktmetallmarkedet.

Tilbake til plasten og sjampoflasken: Tingene i den utsorterte plastblandingen sorteres mekanisk etter fasong og fraktes videre til noen NIR-maskiner igjen. Disse er innstilte slik at de klarer å sortere plasten etter 5 ulike typer. Sjampoflasken kommer da til å ligge i en type plast som heter HDPE.

Etter denne finsorteringsprosessen går plasten videre til plastvaskeanlegget, for å klargjøres til resirkulering. Her behandles plasttypene hver for seg.

Først går plasten inn i en maskin, der den blir hakket opp i små biter. Deretter går plasten videre til vasking, i flere trinn. Den våte plasten må så bli tørket igjen.

Etter at plastbitene er tørket, går de videre til en såkalt ekstruder for smelting og filtrering. Her tar man ut bittesmå forurensninger i plastavfallet. På enden av smelte- og filtreringsmaskinen kommer det ut små plast-linser, også kalt for pellets.

Disse små pelletene selges videre til plastindustrien som råvare. Og industrien bruker dem til å lage nye plastprodukter. Som for eksempel en sjampoflaske.

Ettersorteringsanlegget med integrert vaske- og ekstruderingsanlegg for plast er det første anlegget i verden der hele prosessen utføres i én fabrikk.