Skadene og gjenoppbygging

 

Det gjenstår et omfattende arbeid for å vurdere skadene, og følgende er basert på en visuelle inspeksjoner sammen med takstmann. Bygget er inndelt i 17 brannceller. Denne strukturen ser ut til å ha fungert, og 16 av byggets til sammen 17 brannceller er relativt intakte. Dette inkluderer mottakshallen der brannen startet.  

Sorteringshallen som er den siste branncellen antas derimot å være totalskadd.  Denne utgjør ca 24 prosent av byggets totale areal og inneholder byggets hovedfunksjon, restavfallsorteringen. Over denne hallen har taket kollapset og stålkonstruksjonen er varmepåvirket med tilhørende skade på fasade.

De øvrige 74 prosentene av bygget er i relativt god behold, med i hovedsak røyk- og vannskader. Dette gjelder videreforedlingsanlegget for plast, lagerhall for ferdig sorterte materialer, verksted, kontrollrom og administrasjonsfløy. Det undersøkes om taket over disse anleggsdelene er påvirket av takkollapsen over sorteringshallen.

Det kartlegges nå hva som kan bevares og hva som må rives.  Det er forsikringsselskapet som er ansvarlig for arbeidet, som skjer i samarbeid med IVAR.

 

Hendelsesforløpet før brannvesenet ankom

 

Ved liten alarm kl 09:35 oppdaget kontrollrommet brann i en papirhaug i mottakshallen, og varslet alle ansatte på anlegget om brannen. Brannvesenet ble varslet umiddelbart gjennom automatisk varsling og fra IVAR ansatte i anlegget.

IVAR ansatte startet raskt slokking av brannen med vannslanger og vannkanon.  Anlegget var stengt ned manuelt tidligere på dagen pga opphold i avfallsleveransene, men ville ha stoppet automatisk på dette tidspunktet. 

Parallelt med slokking av brannen i mottakshallen ble det på grunn av spredningsrisiko sendt èn IVAR-ansatt til sorteringshallen for å holde øye med overgangen mellom de to hallene. Ytterligere èn ansatt bisto med å legge ut brannslanger i tilfelle spredning skulle skje.

I denne tidsperioden observerte de ingen spredning til sorteringshallen. De ansatte forlot sorteringshallen da gasslokkeanlegget (inergen) var utløst i mottakshallen, og brannvesenet kom på stedet. 

Observasjonene til de ansatte som fulgte med inne i sorteringshallen, gjør at vi foreløpig antar at spredningen ikke hadde skjedd i denne fasen.  

Ca. kl. 09.48 overtok brannvesenet anlegget og alt IVAR-personell ble evakuert. 

Etter kort tid erklærte brannvesenet brannen i mottakshallen for slukket.  Vår foreløpige konklusjon er at slokkeinnsatsen med vann og inergen-gass som ble gjort før brannvesenet kom, bidro til å slokke brannen. Det oppstod ikke brann igjen i papirmottaket, der den opprinnelige brannen ble slokket.

Forhold rundt spredningen til sorteringshallen er naturlig nok svært viktig for oss å få belyst i de videre undersøkelsene, i samarbeid med brannvesenet.

 

Brannsikringssystemet

 

IVAR gjennomførte grundige utredninger av hva som ville være det beste slokkesystemet for anlegget. Vi besluttet å bygge et gass-slokkeanlegg, i kombinasjon med flere typer vannbaserte slokkeanlegg i de delene av anlegget som har høy brannrisiko.  Dette er for eksempel lokale sprinkleranlegg, «vanngardin» og vannkanoner, i tillegg til brannslanger og pulverapparater.

Brann er en del av hverdagen i avfallsanlegg, og ettersorteringsanlegget har håndtert ca. 20 branntilløp hvert år i anleggets driftstid.  Alle branntilløp har blitt slokket av de ansatte og av slokkeinstallasjoner i anlegget, hovedsakelig lokale sprinkleranlegg og andre vannbaserte systemer.  Gasslokkeanlegget har aldri vært i bruk i forbindelse med disse brannene, og det har ikke vært nødvendig med innsats fra brannvesenet.

 

Gasslokkeanlegg basert på inergen  

 

Bakgrunnen for at det ble valgt slokkeanlegg basert på inergengass var flere.  Dette anlegget sporer opp brann i et tidlig stadie, og gassen begrenser og slukker gjennom å senke oksygennivået i lokalet. Den er ikke akutt farlig for mennesker, og dermed kan evakuering foregå selv om det er gass i lokalet. 

Det ble også lagt vekt på undersøkelser av SINTEF som konkluderte med at tradisjonelle sprinkler-anlegg ikke var effektive ved takhøyder over 9 meter. Takhøyden i ettersorteringsanlegget er 14 meter.

Inergenanlegget vårt er dimensjonert for store haller, og mengden inergen som løses ut tar høyde for at det finnes åpninger mellom hallene. 

Brannvesenet kom til stedet like etter at inergen ble utløst, og erklærte brannen for slokket kort tid etterpå.  Det er dermed vår foreløpige konklusjon at dette hadde god effekt og bidro til at brannen, i kombinasjon med andre slokkesystemer, ble slokket i tidlig fase. 

I arbeidet med gjenoppbygging av anlegget vil fremtidig brannsikringsystem naturlig nok være helt sentralt, og alle tidligere vurderinger må gjøres på ny. Hvilken kombinasjon av slokkeanlegg vi ender opp med i den nye sorteringshallen er det for tidlig å si noe om.

 

Ingen permittering av ansatte

 

Det har vært et mål for IVAR å unngå permitteringer, og vi er derfor glade for at vi sist fredag kunne tilby alle ansatte som jobbet på ettersorteringsanlegget jobb andre steder i IVAR, i første omgang frem til 1. april 2023.  Innen den tid vil vi vite mer om når ettersorteringsanlegget kan komme i drift igjen.