Anlegget på Forus er helt unikt
IVARs nye, hypermoderne ettersorteringsanlegg sorterer plast og metallemballasje ut av restavfallet ditt, og sørger for at det blir omgjort til nye produkter.
Les artikkelen i Aftenbladet her!
– Kombinasjonen av at vi vasker, resirkulerer og lager et produkt av plasten i samme fabrikk, er helt unikt i verden. Vi går flere hakk lenger med verdiskapningen og selger plasten som ferdig industrivare, sier en entusiastisk Rudolf Meissner.
Han er fagansvarlig for renovasjon i IVAR, og går stolt rundt i det 11 000 kvadratmeter store ettersorteringsanlegget på Forus.
Restavfallet suser forbi på de totalt 2,1 kilometer lange transportbåndene.
Ved hjelp av NIR- teknologi (nær infrarødt lys), blir de ulike avfallstypene sortert hver for seg.
Plasten blir vasket, pelletert og solgt som råstoff, slik at det kan lages nye plastprodukter.
Rudolf Meissner er fagansvarlig for renovasjon i IVAR. Tankene i bakgrunnen vil om kort tid være fylt opp med pellets, som kan selges som industrivare. Det unike er at disse pelletene er laget av plast som er utsortert og vasket i det samme anlegget.
Kan ta ut 80 prosent av plasten
Kildesorteringen forsetter stort sett som tidligere. Den eneste forskjellen er at plast og metallemballasje skal kastes i restavfallet.
– Det gjør at innbyggerne får en enklere hverdag, selv om mat, papir og glass skal sorteres som før. Dette skal ikke kastes sammen med restavfallet, sier Meissner.
Samtidig som sorteringen blir enklere, økes utnyttelsen av gjenvinnbart materiale betraktelig.
– For de kommunene som tidligere hadde en bringeordning, fikk en kun inn rundt 15 prosent av plasten. De kommunene som hadde egen sekk for plast, fikk inn maks 50 til 60 prosent av potensialet, sier Meissner.
Med det nye ettersorteringsanlegget til IVAR tar de nå ut hele 80 prosent av plasten som ligger i restavfallet.
– Det er vi veldig stolte av, sier Meissner.
Ettersorteringsanlegget på Forus er 11 000 kvadratmeter stort og inneholder over to kilometer med transportbånd.
Innfrir EU-mål 11 år før tiden
Anlegget er et ledd i en bærekraftig sirkel der avfallet blir til verdifull råvare igjen.
Det fører i sum til mer resirkulering, noe som sparer miljøet for 33 000 tonn klimaskadelig utslipp årlig. Det tilsvarer kjøring med 20 000 bensinbiler.
Før sommeren i fjor bestemte regjeringen, som følge av EU/EØS-krav, å skjerpe målene til materialgjenvinning. Innen 2025 skal 55 prosent av husholdningsavfallet materialgjenvinnes.
Innen 2030 er det 60 prosent, mens det innen 2035 skal økes til 65 prosent.
På landsbasis ligger Norge foreløpig langt unna disse målsettingene, men med innbyggernes innsats og det nye ettersorteringsanlegget på Forus, er det ingen problem for vår region å innfri EU-kravene allerede i år.
– Maskinene i ettersorteringsanlegget er mye flinkere til å sortere enn det vi er. Det gjør at vi innfrir målsettingen om 60 prosent materialgjenvinning allerede i løpet av 2019, sier Meissner.
Slik ser ettersorteringsanlegget ut på utsiden.
Ettersorteringsanlegget mottar avfall fra hele Jæren og Ryfylke. På sikt vil det også ta imot avfall fra strekningen Eigersund til Farsund.
25 prosent av restavfallet tas ut og omgjøres til salgbart materiale.
Fem prosent forsvinner som vanndamp i prosessen mens avfall som ikke kan gjenvinnes blir fraktet på et 300 meter langt transportbånd til forbrenningsanlegget som driftes av Forus Energigjenvinning.
Der blir det til energi og fjernvarme.
Lurer du på hvordan ettersorteringsanlegget på Forus fungerer? Se denne informative videoen:
