Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Sorteringsanlegget på Forus

Det nye sorteringsanlegget på Forus sorterer restavfallet for deg, og er det første anlegget i verden av sin sort. Det skal stå ferdig i 2019.

Kildesortering er nå en selvfølge i de aller fleste hjem, og vi har en rekke ulike søppeldunker.

Fra 1. januar 2019 kan du kaste plast og metallemballasje i restavfallet. IVARs toppmoderne sorteringsanlegg på Forus sorterer nemlig restavfallet for deg.

IVARs sorteringsanlegg er 11 000 kvadratmeter stort, og er et ledd i en bærekraftig sirkel der avfallet blir til verdifull råvare igjen. Anlegget fører i sum til mer resirkulering, noe som sparer miljøet for 33.000 tonn miljøskadelige utslipp årlig. Det tilsvarer 20 000 bensinbiler, og det er mye det.

Det restavfallet som ikke lar seg sortere, fraktes på et transportbånd direkte til forbrenningsanlegget som ligger rett ved siden av. Der produseres strøm og fjernvarme, med avfall som brensel.

Mat, papp, papir og glass skal fortsatt sorteres som før, men med plast og metallemballasje i resten vil det bli litt enklere for deg å sortere riktig.

Anlegget skaper også flere lokale arbeidsplasser, og bidrar til at vi som region har lavere klimautslipp enn før. Det er noe å tenke på neste gang du sorterer. Takk for at du bidrar!

 

Sorteringanlegg

 

Hvordan fungerer anlegget?

La oss ta en titt på prosessen som bidrar til at din tomme sjampoflaske, kan bli til ny resirkulert plast.

Søppelbilene ankommer mottakshallen, og restavfallet blir matet på et transportbånd. Søppelet må gjennom en poseåpner som sørger for at avfallsposer åpnes og søppelet ligger løst på båndet. Videre fraktes det til en trommelsikt som sorterer søppelet etter størrelse. Etter dette kommer vi til teknologien som gjør det mulig for deg å kaste plast og metallemballasje i restavfallet.

NIR-maskinene – det vil si maskiner som jobber med såkalt nær infrarødt lys, gjør selve sorteringsjobben for oss. Avfallet beveger seg meget hurtig på transportbåndet; likevel klarer NIR å lese av hvilken type materiale som kommer forbi. Det som av NIR blir identifisert som et verdifullt råstoff, f.eks. alt plastmateriale, skytes ut ved hjelp av luftdyser.

Resten av søppelet går videre til andre NIRmaskiner og spesialmagneter som etter tur tar ut papp, papir og kartonger, samt ulike typer metaller fra restavfallet.

Tilbake til plasten og sjampoflasken: Tingene i den utsorterte plastblandingen sorteres mekanisk etter fasong og fraktes videre til noen NIR-maskiner igjen. Disse er innstilte slik at de klarer å sortere plasten etter 5 ulike typer. Sjampoflasken kommer da til å ligge i en type plast som heter HDPE.

Etter denne finsorteringsprosessen går plasten videre til plastvaskeanlegget, for å klargjøres til resirkulering. Her behandles plasttypene hver for seg.

Først går plasten inn i en maskin, der den blir hakket opp i små biter. Deretter går plasten videre til vasking, i flere trinn. Den våte plasten må så bli tørket igjen.

Etter at plastbitene er tørket, går de videre til smelting og filtrering. Her tar man ut bittesmå forurensninger i plastavfallet. På enden av smelte- og filtreringsmaskinen kommer det ut små plast-linser, også kalt for pellets.

Disse små pelletene selges videre til plastindustrien som råvare. Og industrien bruker dem til å lage nye plastprodukter. Som for eksempel en sjampoflaske.

 

Først i verden

Sorteringsanlegget med vaske- og ekstruderingsanlegg (anlegg for industriell produksjon av plastråstoff fra gjenvunnet plastavfall) blir det første anlegget i verden der hele prosessen utføres i én fabrikk. Det er bedrifter i Europa (og Norge) som utfører hvert av de enkelte prosesstrinn, og derfor finnes det erfaring på teknologi og maskiner. 

Restavfallet fra husholdningene sendes i dag til energigjenvinning på forbrenningsanlegget. Dette avfallet inneholder fremdeles mye som er materialgjenvinnbart, som papp, papir, drikkekartong, plastemballasje og metaller. Sorteringsanlegget sorterer ut rundt 25 prosent av restavfallsmengden til materialgjenvinning. Sorteringen vil resultere i mer avfall til materialgjenvinning og mindre til energigjenvinning.

Det nye sorteringsanlegget skal bygges langs Løwenstrasse på Stokka i Sandnes kommune, som nabo til IVAR gjenvinningsstasjon Forus.

Kostnad: Byggingen av sorteringsanlegget koster 615 millioner kroner. 

Byggingen startet tidlig i 2016 og skal ferdigstilling i 2019. Bygget skal bli 11.000 m2 stort. 

 

IVAR IKS bygger sorteringsanlegg for restavfall fra husholdningene fordi:

  • Avfallsplan for IVAR-regionen har en målsetting om 75 prosent materialgjenvinning
  • EUs krav til gjenvinning tilfredsstilles

 

Disse tegningen viser hvordan bygget blir seende ut:

Siden 2007 er det utført et større kartleggingsarbeid for å finne robust teknologi og driftserfaringer for å sortere ut ressursene fra restavfallet. Resultatene fra dette arbeidet er beskrevet i et  forprosjekt som har vært beslutningsgrunnlag for vedtaket om å bygge sorteringsanlegget.

Status

Kontrakt for maskiner til sortering er tildelt Sutco fra Tyskland.

Kontrakt for maskiner for vask og ekstrudering ble tildelt i februar 2015. Grunnarbeid og bygg 2015.

Kostnad: Byggingen av Forus avfallssorteringsanlegg koster 615 millioner kroner.

Byggingen startet tidlig i 2016 og skal ferdigstilling i 2019. Bygget skal bli 11.000 m2.


Sorteringanlegget skal bygges på det åpne området bak IVAR gjenvinningsstasjon Forus.
 

Nye plastprodukter

Polyetylen folie, polyetylen hardplast og polypropylen hardplast vil bli vasket og ekstrudert (formet) til plastgranulat. Dette er et rent råstoff som fabrikker bruker til produksjon av nye plastprodukter. Markedet for salg av slikt råstoff er rimelig stabilt. Prisene i markedet varierer med prisen på olje, som er den alternative råstoffkilden.

Innovasjonsprosjekter vil alltid ha usikkerhet i forhold til teknologi og økonomi. IVAR mener at risikoen med etablering og drift er minimert.