Nasjonale og internasjonale mål og krav

Nasjonalt - mer materialgjenvinning og ombruk

Nasjonalt har en tre mål innen avfall:  

• Utviklingen av mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten  

• Ombruk og materialgjenvinning av avfall skal øke.  

• Hindre utslipp av kjemikalier på prioritetslista (farlig avfall) 

Mer spesifikke krav gis i avfallsforskriften, som gir oss målkrav innen plast, matavfall, papp- og papir og glass- og metallemballasje. I tillegg gir den oss krav om henteordning samt krav om utsortering av tekstiler som kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.   

Nye krav til sortering 

Sorteringskrav omfatter i utgangspunktet også fritidsboliger, men det gis unntak for at sortering kan skje ved bringeordning i stedet for ved henteordning.   

Tabell som viser status for sortering (sett inn trafikklys-modell for å vise hvordan vi ligger an i forhold til krav)

Forskriftsmessig er det kommunene som skal oppnå kravene, og hver kommune må vurdere tiltak. Tiltak kan for eksempel være å endre tilbudet, kommunikasjonstiltak eller gi betalingsinsentiv for bedre sortering. Se kapittel om innsamling og kommunikasjon. 

IVARs rolle

IVARs rolle er primært å skaffe gode behandlingsløsninger for avfallet som kommunene samler inn. I tillegg skal en sørge for god sortering og ombruk på gjenvinningsstasjonene som IVAR  drifter. Sorteringsanlegget Sorterium bidrar til at en oppnår utsorteringskrav for plast, samt bedrer utsortering av metallemballasje.

På lengre sikt kan ny teknologi føre til at sorteringsanlegget kan overta utsortering av enda flere avfallstyper.
 

Kommunens rolle 

Kommunenes rolle er innsamling av avfall og kundekontakt/gebyrinnkreving mm. Kommune har hovedansvaret for å øke utsorteringsgrad for alt annet enn plast som Sorterium håndterer.  

Det er kommunene som i stor grad må innføre tiltak for å oppnå høyere utsorteringsgrad.

Felles

Kommunene har ansvaret for kundekontakt og informasjon til innbyggerne. I praksis gjøres dette i felleskap mellom IVAR og kommuner for de fleste informasjonsbehov.

Kommende krav

Måloppnåelse basert på dagens krav beregnes til å være 59 % materialgjenvinning innen 2035 i Norge.  Nasjonalt/EU mål er 65 % materialgjenvinning . Med dagens krav vil man ikke nå målet, og en venter dermed  nye krav i årene som kommer.   

Miljødirektoratet har laget en tiltaksanalyse som grunnlag for ny revidering av avfallsforskriften. Her analyseres 22 tiltak innen ombruk og materialgjenvinning fra husholdninger, fritidsboliger og næringsliv. 

Tiltaksdelen i planen vil oppdateres dersom det kommer nye krav. 

EU 

Gjennom EØS- avtalen påvirkes Norge i stor grad av politikk i EU som omhandler avfall og sirkulær økonomi. Under listes de viktigste opp for vår sektor:

• Revidert rammedirektiv for avfall (2025) – setter bl.a. mål om 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2035. I 2025 har EU revidert rammedirektivet for avfall, med særlig vekt på matavfall og tekstiler. Forslaget introduserer nye mål for reduksjon av matavfall og krever opprettelse av produsentansvar for tekstiler i alle medlemsland.

• EUs grønne giv - European Green Deal ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019 som en politisk og økonomisk strategi for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050.

• Circular Economy Act - formål om å øke etterspørselen etter sekundære råmaterialer og skape et indre marked for avfall, med særlig fokus på kritiske råmaterialer. Forventes vedtatt i EU i 2027.

• Økodesignforordningen - stiller miljø- og sirkularitetskrav til nesten alle produkter i EUs indre marked. Den bygger på prinsipper for holdbarhet, reparasjon, materialgjenvinning og digital sporbarhet gjennom digitale produktpass. 

• Emballasjeforordningen og batteriforordningen – stiller krav til design, innsamling, og gjenvinning. Bl.a. skal all emballasje være gjenvinnbar innen 2030.

• Deponidirektivet - Avfall som egner seg for gjenvinning eller energiutnyttelse skal i utgangspunktet ikke deponeres fra 2030.

• WEEE-direktivet – stiller krav om produsentansvar for elektriske og elektroniske produkter, samt krav til innsamling av avfall og ombruk.

Vi blir direkte påvirket av krav til sortering av nye avfallstyper, som krav om mottak av ødelagte tekstiler som kom i 2025. Krav om produkter som skal kunne gjenvinnes, bruk av resirkulerte råvarer og digitale produktpass med mer vil forhåpentligvis både bedre økonomien for råvarer vi utsorterer og gjøre selve sorteringen enklere.

Nye krav kan også medføre økte kostnader, som en opplevde med krav om mottak og gjenvinning av ødelagte tekstiler. Her kom krav før produsentansvar var på plass, og økte kostnader ble påført kommunene direkte.