Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Mat skal ikke i restavfallet
Sist oppdatert: 2018-10-12

Hjelp oss med å holde restavfallet tomt for mat.

Ikke kast mat i restavfallet

Selv om vi i Rogaland er gode på sortering, er det fremdeles noen som kaster mat i restavfallet. Der hører det ikke hjemme.

Matrester skal legges i de nye resirkulerte plastposene for matavfall, og kastes i den brune dunken. 

Matavfallet ditt vil gå rett til biogassproduksjon på Grødaland og vi ønsker at flest mulig er med på å gi gass - fyll posen med uspiselig matavfall.

 

Ikke kast spiselig mat

Hvert år kaster hver og en av oss mye mat som burde vært spist. I Norge kaster vi 355 000 tonn spiselig mat i året (2015). Forbrukerne står for 61 % av dette. Per person utgjør dette hele 42 kg mat som burde vært spist.

Bli en restevenn, spis opp maten din! Les mer om restevenn-kampanjen her.

Og husk: Om du likevel må kaste matrester som har blitt dårlige, ikke kast det i restavfallet.

Nye åpningstider
Sist oppdatert: 2018-09-28

Fra 1. oktober gjelder følgende åpningstider.

Gjenvinningsstasjonen og innlevering i Byttebuå:

Mandag, onsdag, fredag: kl. 07:30 - 16:00.
Tirsdag, torsdag: kl. 07:30 - 20:30
Lørdag: kl. 09:00 - 17:00

Utlevering i Byttebuå:

Mandag, onsdag, fredag: kl. 09:00 - 15:00.
Tirsdag, torsdag: kl. 09:00 - 20:00.
Lørdag: kl. 10:00 - 16:00.

 

 

Gjenvinningsstasjonen på Sele

Mandag: kl. 13:00 - 18:00.
Onsdag: kl. 12:00 - 19:00.
Lørdag: kl. 09:00 - 15:00.

Sele

Besøk fra India
Sist oppdatert: 2018-09-28

IVAR fikk besøk av en indisk delegasjon, som er i Norge i forbindelse med Nordic Edge Expo.

Besøket var et initiativ fra Innovasjon Norge India, og Lena Pedersen og Oddvar Tornes i IVAR hadde ansvar for omvisning av våre anlegg. 

Den indiske delegasjonen besto av Ketan Vaidya, metroredaktør av avisen Daily News and Analysis (DNA), Swayan Chaudhuri, administrerende direktør og konsernsjef for Imagine Panaji Smart City Development Ltd, Siddharth Kucalienker, styreleder EDC Ltd og vise-styreleder i Goa statsinfrastrukturutvikling, samt flere folk fra Innovasjon Norge India (Mumbai, Delhi) og fra Stavanger-kontoret. 

Målet med besøket var å lære dem om CAMBI THP-løsningene, hvordan avløp håndteres i Norge generelt og om slam. De besøkte også Nordic Edge-konferansen i Stavanger og andre arrangementer og næringer i Norge.

Følget fikk kjøre biogass-buss, for å se hvordan slike avløpsløsninger og produksjon av biogass kan brukes i utviklingsland som India.

Besøk fra India

Besøk India

Besøk fra India

Besøk fra India

Besøk fra India

Turid vant 10 000 kroner
Sist oppdatert: 2018-09-26

Turid Bukkøy Ryen ble nylig trukket ut som vinner i Returkartonglotteriet, og kan nå feire en premie på 10.000 kroner.

Turid har skyllet, brettet og stappet i mange år, og innsatsen stopper ikke på grunn av premieutdelingen. Hun er nemlig klar på at det er miljøet som er den virkelige vinneren.

- Jeg kommer til å gi deler av premien til organisasjonen Rivers Global, som jobber for å rense elver for plast, forteller hun. 

Husk å skrive navn og nummer på kartongene før du kaster dem du også, så er det kanskje din tur neste gang!

Returkartonglotteriet

Returkartonglotteriet

Det gjenvinnes så mye som 12.000 tonn drikkekartong per år, og legger du disse etter hverandre kommer du tur/retur Lindesnes-Nordkapp 20 ganger. Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997, og gjennom alle disse årene har det norske folket deltatt iherdig gjennom konseptet 'skyll, brett og stapp'. Hvert år trekkes det ut hele 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner.

Nå kan du også delta med enkeltkartonger.

Bruker over 600 millioner drikkekartonger i året

Det var blant kartongene samlet inn av IVAR at den heldige vinneren ble trukket ut. Vi er glade for å være med på å belønne flinke kildesortere.

– Dette er helt klart en hyggelig del av jobben. Både organisasjoner, bedrifter og privatpersoner som er flinke til å sortere og levere inn kartongene sine kan bli belønnet for miljøinnsatsen, sier Hege Bru i IVAR. 

Miljøet som den virkelige vinneren

- Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk skyller, bretter, og leverer inn kartonger, forteller Gunnar Moen som er ansvarlig for Returkartonglotteriet i Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt Norge sikrer og administrerer finansieringen av returordninger for drikkekartong. Gjenvinning av drikkekartong senker også avgiften som er lagt på drikkevareemballasje, noe som i praksis betyr at prisen blir lavere for forbrukeren. Men det aller viktigste er naturligvis å gjenvinne for miljøets skyld.

– Drikkekartonger er laget av såkalt jomfruelig fiber. Det vil si at det er første gang dette materialet er i bruk. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkekartong ha opptil sju-åtte liv framfor seg som for eksempel som pizzakartong eller Cornflakes-esker, sier Moen. 

 

Dette er Returkartonglotteriet 

  • Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og lignende. 
  • Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og 4 premier på 100 000 kroner. 
  • Enkeltkartonger kan være med i trekningen om 10.000 kroner. Husk også at alle type drikkekartonger kan delta (ikke kun melkekartonger).
  • For å vinne 100.000 kroner må et lodd bestå av minimum seks tomme og skylte drikkekartonger som brettes ned i den syvende drikkekartongen. Dette utgjør en kubbe. For skolemelkkartonger gjelder fire tomme kartonger i den femte. 
  • Deltager skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på kartongen, og leverer denne i den kommunale innsamlingsordningen. Da har man ett lodd. For å se hvor du skal levere, se sortere.no
  • Kartonger trekkes fra 84 forskjellige steder i hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber/enkeltkartonger avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene/enkeltkartongene går videre til nasjonal trekning. 
  • Flere opplysninger og lotteriregler finner du på grontpunkt.no

 

Visste du at…

  • Utsortert drikkekartong presses til baller og selges til papirfabrikker. 
  • Kartongene kvernes opp og tilsettes vann. Papirfibrene renses, tromles og presses og blir til nye papp- og papirprodukter med minimalt bruk av kjemikalier. 
  • Innsamlingsmålet for drikkekartonger er å oppnå så høy gjenvinningsgrad som mulig for å redusere miljøavgiften.

 

Blir drikkevann
Sist oppdatert: 2018-08-31

Birkelandsvatnet i Bjerkreim blir ny drikkevannskilde.

Etter en helhetlig vurdering mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at fordelene med Birkelandsvatnet som drikkevannskilde er større enn skadene og ulempene for allmenne og private interesser. Derfor har NVE gitt tillatelse til å hente ut drikkevann fra Birkelandsvatnet.

birkelandsvatnet

Les saken i Aftenbladet her!

Det skal sikre tilstrekkelige mengder drikkevann til 12 kommuner i Stavangerregionen med en forventet folketallsøkning opptil 500.000 personer fram mot 2050.

Ulike vannkilder og løsninger er vurdert og to av disse er også konsekvensutredet: Birkelandsvatnet og Store Myrvatn.

IVAR søker bare om utbygging av Birkelandsvatnet. Dette alternativet har betydelig lavere utbyggingskostnad enn Store Myrvatn og miljøvirkningene er også noe mindre på grunn av kortere vannvei og mindre inngrep, heter det i vedtaket fra NVE.

Det skal bygges ca. 1 km ny anleggsveg, ca. 4,8 km ny råvannstunnel og en 800 meter lang service- og tilkomsttunnel med portalbygg.

For å sikre tilstrekkelig drikkevann og minstevassføring i tørre perioder, vil IVAR tappe vann fra de regulerte vannene Stølsvatn og Romsvatn til Birkelandsvatnet innenfor den konsesjon IVAR allerede har.

Lokalt har det vært mye diskusjon om restriksjoner på aktiviteter i nedbørsfeltet til drikkevannet, og mange bønder har fryktet for framtiden.

NVE legger vekt på at Mattilsynet som faginstans vurderer Birkelandsvatnet som en svært sikker kilde.

– Mattilsynet har godkjent Birkelandsvatnet som vannkilde uten klausulering og mener at gjeldende lover og regelverk vil skjerme kilden for uheldig påvirkning og forurensing i uoverskuelig framtid. NVE legger derfor til grunn for vår vurdering at tiltaket ikke vil føre til økte restriksjoner eller vesentlig endring i arealbruken, heter det i vedtaket fra NVE.

Administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen i IVAR er fornøyd med at en langvarig konsesjonsbehandling nå er brakt til ende.

– Jeg er tilfreds med at vi har fått konsesjon for det vi har søkt om, og også at betingelsene er i tråd med med det vi har gitt uttrykk for.

– Når kan dere gå i gang med å etablere ny vannforsyning?

– Det er for tidlig å si noe eksakt om dette nå. Vi vil ikke bli overrasket om noen av partene anker saken inn for departementet. I så fall vil det nok gå ytterligere ett år. I tillegg må vi innlede en dialog med Bjerkreim kommune om reguleringsløpet for planen. Der blir det et viktig spørsmål hvilket detaljnivå vi må legge oss på, sier Pedersen.

Se IVAR Rundt
Sist oppdatert: 2018-08-30

Lurer du på hva som skjer i IVAR? I denne TV-sendingen får du et lite innblikk i våre prosjekter og våre ansatte. 

Vanningsforbud opphevet
Sist oppdatert: 2018-08-20

Forbudet mot hagevanning for private og bedrifter er nå opphevet.

Fra og med 20. august er forbudet opphevet i Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Stavanger, Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå kommune.

Vi oppfordrer likevel til begrenset vannforbruk da det er lite vann i kildene. 

Det skal sikre stabil vannforsyning til alle som får vann fra Langevatn, og sørge for god kapasitet dersom det skulle oppstå branner.

Hvis du har spørsmål kan du kontakte din bostedskommune.

IVAR tar i bruk ny vannkilde
Sist oppdatert: 2018-07-31

På grunn av lite nedbør, mindre vann i vannkildene og høyt vannforbruk, tar IVAR nå i bruk reservevannkilden Hagavatn.

Selv om det har kommet noe nedbør, er vi fremdeles opptatt av å utnytte vannressursene best mulig og redusere nedtappingen av Romsvatn og Storevatn. Derfor tar IVAR nå i bruk reservekilden Hagavatn som vil forsyne kommunene Hå, Time og Klepp med drikkevann. 

I forbindelse med innkoplingen av Hagavatn kan abonnentene i en forbigående periode oppleve misfarget vann. Vannet er likevel trygt å drikke.  

Innkoplingen skjer torsdag 2. august.  

Vi minner om at det generelle vanningsforbudet fremdeles gjelder. Vi vil sammen med kommunene gi beskjed når vanningsforbudet kan oppheves.  

Vannkvalitet

I den første perioden etter at Hagavatn er koplet inn, kan vannet være misfarget. Dette skyldes at vannets strømningsretning endres. Misfargingen vil forsvinne etter en tid. Det kan forventes noe klorlukt. 

I motsetning til drikkevannet fra Langevatn vil vannet som leveres fra Hagavatn ikke være tilsatt kalk (kalsium). Det skal ikke ha noen praktiske konsekvenser for deg som bruker vannet.

Disse bildene viser lavere vannmengde i Romsvatn. 

 

Vannet

Vannet er desinfisert med klor. Klor tilsettes med en mengde 0,5-1,0 mg/.  Restklormengden vil være mindre enn 0,05 mg/l når vannet når forbrukerne. 

Vannet fra Langevatn som er vårt ordinære vannverk, er tilsatt kalk og CO2 for å få et drikkevann som er stabilt og lite korrosivt, med følgende karakteristikker:
Kalsium (Ca)         ca 20 mg/l
Alkalitet        ca 1,0 mmol/l
pH             ca 8,2

Vannet fra Hagavatn vil derimot ikke være stabilisert. pH justeres til ca 7,0 i vannbehandlingsprosessen. pH i drikkevannet vil påvirkes bl.a av rørmaterialet. 

Dette betyr at pH i drikkevannet ute hos forbrukerne kan variere. Følgende karakteristikker kan gis:

Kalsium (Ca)         ca 1 mg/l
Alkalitet        ca 0,05 mmol/l
pH            6,5-9,0
Aluminium (Al)         <0,2 mg/l
Jern             <0,2 mg/l

568 tonn gjødsel til Vietnam
Sist oppdatert: 2018-07-30

Nylig pakket IVAR hele 947 sekker med 568 tonn Minorga-gjødsel som ble sendt til våre kunder i Vietnam. 

Avløp og slam er noe de fleste tenker på som ubrukelig avfall, men IVAR bruker avløpsslammet til å lage nytt, miljøvennlig gjødsel på SNJ.

Se video fra pakkingen her: (Dobbeltklikk for større bilde)

 

I Minorga kombinerer vi de gode egenskapene fra både mineralsk og organisk gjødsel. En mineralorganisk gjødsel inneholder lett plantetilgjengelig mineralsk næring, samt organisk næring som frigjøres i takt med plantenes behov over tid. Tilførsel av organisk materiale gjennom gjødsel bidrar også til å vedlikeholde og øke det organiske innholdet i jorda, noe som gir jorda struktur og stimulerer til et rikt mikrobielt liv.

Produktet er et balansert, lagringsstabilt og prismessig godt alternativ til mineralsk gjødsel, og har også et naturlig høyt innhold av mikronæringsstoffer. Sist, men ikke minst, bidrar det til et mer bærekraftig jordbruk og sikrer gjenvinning av næringsstoffer fra storsamfunnet. Dermed sluttes sirkelen fra jord til bord.

 

Stoppet brudd i en fart
Sist oppdatert: 2018-07-20

Et stort ledningsbrudd i Sandnes ble stoppet på mellom 5 og 10 minutter.

Det var takket være våre automatiske rørbruddsventiler. Ingen mistet vannet, og det ble ikke registrert noen skader. Det viser at systemene våre virker!

Før bruddet ble stoppet var vannmengden oppe i 1000 liter pr sekund.

Besøk av klima- og miljøministeren
Sist oppdatert: 2018-06-14

13. juni fikk IVAR besøk av Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Elvestuen besøkte IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, fikk en omvisning i IVARs gjødselfabrikk. Han ble imponert over at vi bruker slam og avløp til å produsere biogass og gjødsel.

Tusen takk for hyggelig besøk!

Foto: Kjetil Birkedal Pedersen.

IVAR på Jentebølgen 2018
Sist oppdatert: 2018-05-31

IVAR delte ut vann og vannflasker til over 1000 spreke damer på Jentebølgen 2018. 

Jentebølgen er et løp for alle jenter, og deltakerne løper eller spaserer i eget tempo gjennom den 5 km lange løypen.

På målstreken fikk alle kaldt og godt IVAR-vann. Det ble satt stor pris på i varmen.

Ingrid Ingebrigtsen imponerte med en andreplass, og ble strålende fornøyd med IVAR-flasken.

Byttebuå stenges i 2 dager
Sist oppdatert: 2018-05-30

Utlevering i Byttebuå er stengt hele onsdag 6. juni, og torsdag 7. juni frem til kl. 14.00.

 

Innleveringen er åpen som normalt.

Beklager ulempene dette medfører.

In English:

Byttebuå is closed:
Wednesday 6/6: All day.
Thursday 7/6: Until 14.00.

Stephen vant 10.000 kroner
Sist oppdatert: 2018-05-16

Stephen fra Sandnes ble nylig trukket ut som ny vinner i Returkartonglotteriet. Han vant 10.000 kroner!

Han var strålende fornøyd da IVAR kom på besøk.

- Jeg er kjempeglad! Jeg har brettet og stappet melkekartonger i alle år, men har aldri tenkt at jeg kom til å vinne. Andre har alltid spurt hvorfor jeg gidder, og da har jeg sagt at jeg vil gjøre en innsats for miljøet, forklarer han.

Pengene skal gå til årets sommerferie, noe hele familien får glede av.

Gratulerer og takk for innsatsen!

Siden 1997 har alle som skyller, bretter og stapper drikkekartonger og skriver navn og nummer på kubbene, deltatt i Returkartonglotteriet som administreres av Grønt Punkt Norge. Hvert år trekkes det ut hele 124 vinnere som deler en pott på 1.6 millioner kroner.

Slik deltar du:

Alle kan delta og vinne i returkartonglotteriet - privatpersoner eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag etc. Premiene er fordelt på 120 premier á kr. 10.000 og 4 premier á kr. 100.000.

Kartongene leveres i den vanlige kommunale returordningen, sammen med annen papp og papir.

Enkeltkartonger:  Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på. Enkeltkartoner er med i trekningen om 10 000 kroner.

Kubber:  For å vinne 100 000 må du skylle, brette og stappe minst seks drikkekartonger i en syvende til en kubbe. Korker og lokk kan henge på. Skriv navn og telefonnummer på kubben. For skolemelk-kartonger gjelder fire kartonger oppi den femte. Kubbene er også med i trekningene om 10 000 kroner.

Les mer om Returkartonglotteriet her.

Takk til alle som bidro!
Sist oppdatert: 2018-05-11

To fulle båter med strandryddeavfall ble tømt på IVAR gjenvinningsstasjon Forus i forbindelse med strandryddedagen.

IVAR-ansatte sto klare kl. 9 for å ta imot strandryddere og dele ut boller som takk for innsatsen. 

Hva er strandryddedagen? Hvert år deltar tusenvis av frivillige på Strandryddedagen, som er Norges største kollektive ryddedugnad. Den offisielle ryddedagen var lørdag 5. mai. Alle som leverte marint- og herreløst avfall til IVAR fikk en liten overraskelse.

I løpet av hele uken var det 90 000 frivillige som tok turen ut og ryddet strender. Takk til alle som bidro for å holde strendene våre rene!