Les saken her!

rudolff

Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning hos IVAR, viser frem en bukse som helst ikke skal i restavfallet. Foto: Fredrik Refvem/Aftenbladet.

 

Slik kan du bidra til å holde renovasjonsavgiften nede

– IVAR skal ta hånd om alt som kan kastes i restavfallsdunken og helst vil vi ikke legge oss borti hva folk kaster i restavfallet, men det finnes noen gode grep som kan hjelpe oss alle, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning hos IVAR.

Han ønsker ikke å gjøre det vanskeligere for folk flest med plastsorteringen, tvert imot. Likevel finnes det noen ting en kan gjøre:

  • Søppelet skal være tørt og løst. Hell alle matrester ut av begeret, men du trenger ikke å vaske det.
  • Ikke fyll plastbeger, hermetikkbokser eller melkekartonger med annet søppel. Det ødelegger kvaliteten på gjenvinningen.
  • Store, lange, seige ting er den største utfordringen. Derfor, ikke kast lange tau, kabler og annet seigt materiale i restavfallet. Levere det til gjenvinningsstasjonene. Julelys skal i EL-avfallet.
  • Klær av en viss størrelse skal helst ikke kastes i restavfallet. Det brukbare skal til klesinnsamling, mens ødelagte klær helst bør samles opp og leveres til gjenvinningsstasjonene, foreløpig som restavfall.

Enkelt forklart handler det om å få mest mulig brukbart materiale ut av ditt søppel, slik at inntjeningen til IVAR blir større enn utgiftene, og du dermed kan få lavere renovasjonsgebyr.

IVAR drives nemlig etter selvkostprinsippet. Det betyr at kommunene nyter godt av eventuelle overskudd i IVAR, ved å kunne tilby lavere priser. Men samtidig må dekke eventuelle underskudd ved å skru opp prisene på renovasjonsgebyret.

 

Vil helst ikke ha klær

– Dess mer vi resirkulerer, dess høyere er gevinsten og dess lavere blir gebyrene etter hvert. Alt vi ikke klarer å gjenvinne går til forbrenning som vi må betale for, forklarer Meissner, som legger til at inntjeningen også er avhengig av at verdensmarkedet for plast bedrer seg.

Meissner viser vei inn i en av de gigantiske hallene på Forus som tar imot alt det du og jeg kaster i restavfallet og i papirdunken hver eneste dag.

Det river i nesen. På gulvet ligger en gigantisk haug av plastposer fylt til randen av søppel. I haugen av restavfall skimtes jernstenger, ledninger, julelys og klær. En gravemaskin går løs på haugen i et forsøk på å hente ut det som skaper størst utfordringer for det nye sorteringsanlegget.

– Det er vanskelig å sortere våte ting. Det klisser seg til i maskineriet og kvaliteten på de vi sorterer ut går ned. Vår sterke anbefaling er å kaste ting som er så tørt som mulig. Alt matavfall bør gå i den brune dunken, sier Meissner.

Meissner holder opp en svart bukse og rister på hodet.

– Dette vil vi helst ikke ha. Vi forsøker å hente ut jakker, bukser og større tekstiler som går direkte til forbrenning. Havner de i sorteringsanlegget, kan de vikle seg rundt hjul og akslinger i sorteringsmaskinene.

rudolff

Her vaskes plasten på 80 grader før den sendes videre til tørking. Foto: Fredrik Refvem/Aftenbladet.