Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Vinnerne er kåret!

Vinnerne av søppelpoesi-konkurransen er nå kåret. Les alle de femten diktene her.


Vinnere i Søppelpoesi

Konkurransen SØPPELPOESI er avsluttet. Takk til alle som har som har sendt oss bidrag! Det har vært en glede å lese så mange gode, engasjerte og skriveglade dikt, og vi er svært imponerte over kvaliteten, som har vært høy!

Juryen har bestått av Marie Kulander Kvitrud, IVAR, Siv Margrethe Figved, Stavanger Kommune/renovasjonsetaten, Helge Torvund, poet og diktlærer, og Line Nyborg, forfatter og prosjektleder for SØPPELPOESI-konkurransen.

Vi har valgt ut i alt15 dikt - 3 hovedvinnere og 12 utvalgte dikt. Det er et variert og sammensatt utvalg. Noen dikt er veldig korte og enkle, men slående og med et sterkt budskap. Andre er mer poetiske, noen er morsomme, mens noen er uventa og originale.

Vi gratulerer alle!

 

1. vinner: 7. klasse, Bore Ungdomsskule

Redde verden 

av Helene Bore

Eg går i byen,  

ser ei flaske som ligg i veikanten, 

Eg bøyer meg ned, 

tar an opp, 

Eg har redda verden. 

 

Helge Torvund sier om diktet: Eit enkelt og direkte dikt i ein munnleg stil. Det geniale med dette diktet er både det at Helene Bore på desse fem linjene viser samanhengen mellom den einskilde sin innsats og det globale, økologiske perpsektivet, og det at ho gjer dette med eit glimt i auga. ”Å redda verden” er jo eit uttrykk me bruker om folk som set seg ned og snakkar om laust og fast, slik innfører ho her ei opning for å lesa dette diktet med eit sjølvironisk blikk, men samstundes er bodskapen i diktet alvorleg nok; skal me klara dette løftet, må alle ta del. Me kan ikkje heva oss over dette. Me må bøya oss ned, skitne oss til, gjera ein innsats, liten eller stor. Alt har betydning.

 

2. vinner: Klasse 8A ved Lundehaugen Ungdomsskole i Sandnes

Jeg har vært alt

 

Jeg kan skifte form.

Kan du?

Jeg har vært et fly

Nå er jeg en ødelagt sparkesykkel

Senere er jeg drømmen din og kanskje bilen din.

 

Bil, fly, sykkel og tog

Jeg har vært alt.

Har du?

Jeg skal snart bli en ny ferrari.

Skal du?

Jeg trenger hjelp til å bli kastet.

Kaster du meg,

skal jeg bli din drømmebil.

Jeg skal bli din

Du skal kjøre meg og gjøre meg ny.

 

Helge Torvund sier om diktet: Tittelen er eit flott poetisk grep som understreker at alt heng saman. Og i første linja i diktet, kjem det fram at alt endrar seg og skifter form. Dette ubestandige og foranderlege ved tilværet som all erfaring gir oss innsikt i. Om me for eksempel ser på det krinsløpet ein vassdrope går gjennom, og kva den kan vera innom i løpet av eit tiår, vil denne dropen nesten kunna gjera tittelen til sin: Den har vore alt; den kan ha vore ein bekk, ei elv, ein del av havet, av regnet, og den kan ha vore blodet til eit rådyr og i auga til eit ekorn. Fabulerande får dette bidraget frå Klasse 8A ved Lundehaugen oss til sjå korleis metallet si røyst kan tala på same måten som vassdropen. Og diktet svingar veldig fint frå det konkrete; “en ødelagt sparkesykkel” til det meir flyktige og emosjonelle; “senere er jeg drømmen din”. Ved å snakke så direkte til lesaren, oppstår det ein samanheng mellom bodskapen i diktet og livet til lesaren. Når det står i siste linja “Du skal (…) gjøre meg ny”, er det som om metallet ber lesaren om å gjera ein innsats. Men ikkje utan at det vil føra ein gevinst med seg: “Jeg skal bli din”. Det ein kan lesa ut av dette, er at ved å gjera ein innsats for miljøet, vil du få større eigarskap til det som finst her på kloden, og de vil få større tilknyting til det du er ein del av.

 

3. vinner: Andreas Hvammen

Ren ovasjon

Det meste kan gjenvinnes

Tapt kjærlighet
Troen på livet
Lyset i tunnelen
Fremtidshåpet

Selv klisjeer kan resirkuleres
i et dikt om renovasjon

 

Helge Torvund sier om diktet: Tittelens fine ordspel skapar ordet renovasjon, som opphavleg tyder fornying, men hjå oss står for det å køyra bort søppel, om til ’rein jubel’, - det er flott gjort. Andreas Hvammen går så til store og abstrakte omgrep i staden for det heilt konkrete søppelet, og snakkar om å gjenvinne kjærleiken, trua og håpet. Det er jo på ein måte nett det resirkuleringa handlar om, utan at me tenkjer over det! Hvammen gir oss ei aha-oppleving her. Ved å til slutt å vise at han er medviten nok til å forstå, at slike store ord lett kan verta oppfatta som klisjear, og han så legg til eit par linjer om at også klisjear kan resirkulerast i eit dikt om renovasjon, får han oss til å trekkje på smilebandet, og godta dei store orda og det alvorlege perspektivet han presenterer først i diktet.

 

12 utvalgte dikt :

(Rekkefølgen er tilfeldig)

 

1.

FEILSORTERING

Av Marit Stueland

 

Hun gråter ofte lydløst.

over oss grådige, late, uoppdragne,

likegyldige mennesker.

Gate opp og gate ned

langs skogsstier

rydder hun opp

alt det som en gang

har vært viktig for noen.

Papiret til yndlingssjokoladen.

Plastemballasje fra husbygging.

Hun overfyller restavfallsdunken

sin, din og naboen sin.

 

Flotte ting på feil sted.

Forkastet…mistet…foraktet.

Flagrende kjærlighetsbrev

Vinterhansker i brunt skinn

Gullkors

Vannkarafler

Fine klær

Hun fyller huset.

Gir til Fretex.

 

Fjørlett etter all søppeltrim.

Krympet flere centimeter

tyngdekraftens brutalitet.

Litt glemsk innimellom. Hvor er brillene?

Hun har gjemt dem før

i kjøleskapet, i fryseren, i vaskemaskinen,

i matskapet, i kattens matskål.

Borte igjen.

Ingen steder i huset.

 

Ute børster hun frosten av lokket.

Henter frem den malingslitte tre-krakken.

Klatrer opp, kikker ned, mister balansen,

tyngdekraftens overraskelse.

Hodet som smeller i bunnen.

Alt svart.

Alt stille

denne stjerneklare kvelden

som skjuler

enda en feilsortering blant papp og papir.

 

 

Kommentar: Et originalt, personlig dikt med selvironisk blikk, som også er en liten historie med uventet og morsom slutt. Mange fine konkret detaljer i ordvalgene, og bokstavrimene og temposkiftene gir en fin rytme og spenning i diktet.
 

 

2.

Klasse 8 A, Lista ungdomsskole

Avvist

Av Malefia

 

I to minutt var jeg noe godt.

I to minutt var jeg noe alle likte.

I to minutt levde jeg livet.

Men så var alt forandret!

Nå ligger jeg i søppelspannet.

Nå vil ingen ha noe mer av meg.

Nå har de spist meg opp.

Nå er jeg bare et sjokoladepapir.

 

Kommentar: I dette diktet får Malefia fram hvor lite vi ser verdien av det vi kaster. For å gjøre dette gir hun søppelet menneskelige egenskaper, sjokoladepapiret blir besjelet, og slik skaper hun sympati for budskapet. Gjentakelsene gir rytme og form til diktet, og hemmeligheten om hvem jeg-et er skaper spenning - i hver linje får vi vite litt mer, men først i siste linje avsløres sjokoladepapiret.

 

6.

Bare en melkekartong, du liksom
Av Vidar Kolås

du kan så lett som det 
riste meg 
skru korken av meg

ja du kan lese meg 
som en vidåpen kartong
lett merke om jeg er trist og lei
eller om jeg flyr med lette vinger 
over sjø og svaberg

du kan drikke av meg 
nonchalant
som om jeg ikke betyr noe for deg
eller med omhu og takknemlighet
du kan sette meg på et bord 
og tenke lange tanker 
om drøvtyggende kuer 
som beiter under en regnbuehimmel

eller du kan tenke korte tanker 
korte som en fingernegl 
om fjell som er laget av søppel 
eller om stigende hav uten 
en eneste fisk å sette kroken i

du kan smile til meg 
og du kan vinke til meg
og jeg vil blunke tilbake 
og sende deg mitt varmeste smil

du kan velge hva du vil gjøre med meg når jeg er tom
når du ikke har bruk for meg mer

men om du kaster meg
på en grønn plen i parken
eller blant flasker og  restavfall

så husk øynene mine

de melkehvite tårene

 

Kommentar: Et dikt hvor melkekartongen snakker til et du, på en lett og henslengt måte - som i tittelen som bruker det vanlige uttrykket ”Bare….du liksom”. Styrken i dette diktet er de flotte og uventa og originale bildene – ”Lese meg som en vidåpen kartong”,  ”Korte tanker, korte som en fingernegl”, ”Lange tanker om drøvtyggende kuer ” og  ”de melkehvite tårene” som løfter diktet på en vakker måte til slutt.

 

 

7.

av Endre Vellene

Det krever så lite å gjøre det riktig
Et parentes for den enkelte, men samlet - så viktig
Vær ikke fargeblind for avfall og skitt
Vi ønsker et Norge i grønt, blått og hvitt
 

Kommentar: Et kort og fyndig dikt med flott rytme, nesten i marsj-takt, som understreker budskapet om at vi må samles om dette – gå i takt så å si. Diktet spiller på både tekst og rytme fra nasjonaldiktning og sangen ”Norge i rødt, hvitt og blått” som får en fin vri  til slutt i diktet når fargen rødt byttes ut med grønt.

 

8.

Av Marte Berntsen


Jeg virvler rundt i endeløse vinder. 
Først til venstre.
Så tilbake igjen. Regnet treffer meg. Jeg blir tung av fukt. Ligger rolig. 
Solen treffer meg. Varme stråler bleker mitt ytre. Det blåser igjen. Først til venstre. 
Så tilbake igjen.
Det kommer en jente. Plukker meg opp. 
Ser på meg å sier. "Har vært en lollipop dette, mamma" og kaster meg i søppelkassen. 

 

9.

gjenvinnet due

av Jan I Sørensen

 

jeg lukker øynene for all verdens tomme hender

gjenvinner blikket, og smilet

når du kommer med en hånd hestehov

 

jeg kaster en tom boks makrell i tomat

i dunken for metall

gjenvinner den som sild i tønne

 

jeg gjenfinner håpet i gjentatte ganger

lytter til ekkoet i skogen

gjentar og gjentar meg selv

 

ta vare på, sa mor og far

og jeg spør: hva skal vi med all søpla

før eller siden kaster vi den jo?

 

ikke noe varer evig, sier de på nyhetene

jeg har en fot i grava

og en som løper for livet

 

jeg åpner øynene for en klype meg i armen

gjendikter snøen som faller for en hvit skjorte
og ei due, letter og letter fra klessnora, i vinden

 

Kommentar: Et vakkert, originalt og tankevekkende dikt som bruker uventa sammenligninger og ordlek. 

 

10.

Dette diktet e grævlig enkelt 

Like enkelt som det e å resirkulera  

 

(Tobias Skipevåg Oftedal)

 

Kommentar: Så kort kan det sies. Diktet får fram et viktig budskap på en slående enkel måte, med humor. Bruken av det dialektfarga uttrykket “grævlig” gjør det både uventa, og troverdig, uten at det tipper over.


 

11.

Av Marita Helgesen

 

Du var min beste turkamerat, 
jeg husker alle turene vi hadde du og jeg, 
vi dro sammen i marka, 
ut ved sjøen, 
du hjalp meg hjem den kvelden, 
med deg kunne jeg kjenne vind i håret og følelse av frihet. 
Jeg minnes de fine stundene,
når jeg ser på deg i den gamle bygården, 
sliten og trist, 
hadde tenkt å forlate deg i sykkelstativet, 
der du sto dag etter dag og rustet i all slags vær og vind. 
Jeg kjente skam og ombestemte meg, 
vil la deg bli født på ny og bli noe av verdi igjen. 
Ved å gjenvinne deg, 
kunne dine deler leve videre, 
i nye og ulike gjenstander og være med på å skape noe nytt! 

 

Kommentar: Et varmt dikt som med en personlig historie, som minner oss på at en ting også har verdi på flere måter.

 

12.

av Andreas Thorsen

Når jeg er tørst
vil jeg at følelsen
slukkes umiddelbart.

Skal flasken 
vare lenger
enn tørsten?

Jeg ønsker
å sette spor.

Men ikke
i form av 
PVC og isopor

Et tankevekkende, presist dikt. Med få, poengterte ord får Andreas oss her til å stoppe opp og undres, og se alt i sammenheng.”Skal flasken vare lenger enn tørsten” er en setning som sitter lenge i, før siste vers kommer med et skifte, som om undringen går over i en beslutning – som understrekes ved at vi går fra en fri, ubunden  form i første del, til enderim i siste vers.

 

13.

RESIRKULERT FØLELSESLIV

Av Hanne Westrum Hvammen

 

En dag la jeg merke til noe nytt

eller gammelt

 

Ordene

holdningene

emnene

bevegelsene

Resirkulerte

Rester av fortid

Fragmenter av fremtid

 

Kommentar: I dette tankevekkende diktet presenteres vi med få ord for en innsikt (en dag la jeg merke til noe nytt) om sammenhengen mellom gammelt og nytt, om at fortid og framtid henger sammen. Et dikt som skaper undring og stillhet.

 

 

14.

av Camilla Bogetun Johansen

Om du hadde vært brukt og kasta av Rosa Parks, ville jeg beholdt deg.

Om du var brukt og kasta av Miley Cyrus, ville jeg solgt deg.

Var du misbrukt og kasta av Charles Bukowski - jeg rammer deg inn. 

Men du er bare brukt av meg. Så derfor skal jeg resirkulere deg. 

 

Kommentar: Et morsomt og annerledes dikt om motivasjonen for å resirkulere, samtidig som diktet har et skråblikk på idoldyrkelse og identitet. Morsomme og gjenkjennbare eksempler henta fra ungdomsmiljø – med den uventa vrien i ”misbrukt og kasta Av Charles Bukowski” .

 

 

15.

Mor eg har kasta vikingen bak huset

Av Kathrine Jusnes

Hagen min er full av kveg
og skrott og kvitevarar

Før
så grov de jo ned alt.

Ka tru?
om eg ein dag?
står i fare
for å resirkulera
sjølveste høvedsmannen i vikingegarden.

Han ska i hvertfall ikkje i plast.

 

Kommentar: Et underlig og vakkert dikt som setter fortid og nåtid inn i samme bilde.