Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Slik testes drikkevannet

For å sikre at vannet vi får i springen er rent og uten farlige bakterier, gjennomføres daglige tester av blant annet klormengden og UV-lyset.


Marit Henriksen og Hilde Steinnes i IVAR viser hvordan drikkevannet testes på Langevatn vannbehandlingsanlegg.

Klor

Når vannet passerer anlegget på Langevatn, blir klor kontinuerlig tilsatt for å drepe bakterier og virus. Daglig blir det hentet ut vannprøver rett etter klortilsetningspunktet. Vannet blir stående i kjøleskapet en halvtime, for å sjekke at det fremdeles er klorrester igjen i vannet.

- Hvis det ikke er klor igjen etter 30 minutter, er det et tegn på at vi må øke klordosen, forklarer Hilde. 

Hvor mye klor som er igjen avhenger av årstid og vær. Nå i høst er målingen på 0,12 mg/l, men tallet kan være nede i 0,08. Regner det mye, dras skitt ned i råvannskilden. I tillegg mister trærne bladene, planter visner og dette gir lukt og smak til råvannskilden. Været på høsten fører til økt E. coli i vannet, og da må det tilsettes mer klor for å drepe alle bakteriene. 

For å teste hvor mye klor som er igjen i vannprøven, tilsettes stoffer som fører til fargereaksjoner. 


Når vannet blir rosa er det mye klor i vannet. Jo mer farge, jo mer klor.

Klormengden blir målt i mg/l i en Spektrofotometer-maskin. 

Klormengden logges daglig.

UV-transmisjon

Vannet går gjennom to hygieniske barierer, UV og klor. Det er en dobbel sikring som skal sikre at anlegget drepet bakteriene.  

UV-aggregatene består av lange lysrør i et lukket kammer som sender lys gjennom vannet for å ta livet av bakterier og virus.

Ved måling av UV transmisjon tester de hvor mye lys som går gjennom vannet. Det er spesielt innholdet av humusstoffer (brunfargen) som vil kunne svekke lysgjennomgangen.

Hvis vannet har transmisjon på 100% betyr det at alt innsendt lys er tilgjengelig for å drepe mikroorganismene. Hvis vannet har en transmisjon på f.eks 50% betyr det at halvparten av innsendt lys er holdt tilbake av humusstoffer i vannet. Dette kan da kompenseres ved å øke lysstyrken i lysrørene ved bruk av høyere spenning.

I denne maskinen måles gjennomlysningsgraden. 

Et normalt drikkevann ligger på rundt 53,5 %.  

Mengden klor

Før kloret blir vannet ut, blir det testet for å sikre klorstyrken på lagerbeholdningen. Kloret fortynnes før det tilsettes eddiksyre og Kaliumjodid. Da skjer det ulike kjemiske reaksjoner som skaper fargeendringer. Fargen sier noe om klorstyrken i vannet.

Det blir tilsatt et magnetrør i vannet:

Etter hvert blir det tilsatt Natriumtiosulfat, som er med på å nøytralisere og gjøre at vannet går fra å være gult til lyse gult. 

I løpet av kort tid endret væsken farge flere ganger:

 
  

Til slutt blir det tilsatt stivelse, som gjør at vannet blir blått. Dette gjør det lettere å se omfanget fra lys blått til blankt.

Ved hjelp av denne maskinen kan man regne ut klorstyrken.

Testen viser at styrken på kloret er 12 %.
 

Mengden bakterier

Det utføres også tester for å dokumentere hvor mye bakterier og E. coli som finnes i vannet. Denne testen gjennomføres mandag til torsdag hver uke. 

- Dette er en veldig viktig analyse, forklarer Hilde.

Brettet til venstre viser vannet fra råvannskilden før den er behandlet, mens brettet til høyre viser behandlet drikkevann. Vannet ligger i varmeskap ved 37 grader i 18 timer.  

De gule feltene viser at vannet inneholder mye bakterier.

Deretter måles bretter med UV-lys for å skille E. coli fra Koliforme-bakterier. De punktene som lyser i maskinen er det vannet som inneholder E. coli, og kommer da altså fra tarmen til et varmblodig dyr eller menneske.

Dette blir logget og hvis andelen bakterier er for høy, må klormengden økes. 

Filtermåling

I fjor var det lite nedbør og en varm sommer, og da oppblomstret det bakterier og partikler i vannet. Dette resulterte i at marmorfilterene ble tette.

Siden da har de testet råvannet fra ulike kilder som Storevatn og Stølsvatn. Vannet blir da filtrert gjennom et lite filter, før fargene på filtrene sammenlignes. Dette viser at det finnes ulik mengde partikler i de ulike vannkildene.

Dette filteret brukes for å teste råvannet. 

Marit fester filteret, før hun heller vannet over. 

Her filtreres vann gjennom filteret. 

Deretter tas filteret ut, og fargen vurderes. Prøvene brukes til overvåking av vannkilden og til forskning.

Til slutt tørkes filteret på 70 grader og blir veid og undersøkt før det blir laminert og plassert i en bok for å kunne sammenligne de ulike filtrene.

 

Resultatene av alle disse testene sier noe om driftsforholdene på anlegget. Driftsforholdene må være optimale for å være sikker på at alle bakteriene blir drept.