Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Nytter det å kildesortere?

Mange lurer på om det egentlig nytter å sortere avfallet. Rudolf Meissner, som er fagansvarlig for renovasjon i IVAR, gir deg svaret.

Helt siden begynnelsen av 1990-tallet har man i Norge hatt en overordnet, nasjonal avfallspolitikk som inneholder en rangstige av ulike målsettinger:

1. Avfallsreduksjon.

2. Materialgjenvinning.

3. Energigjenvinning.

4. Deponering.

Det er denne rekkefølgen – eller dette såkalte avfallshierarkiet – som renovasjonen i Norge jobber etter den dag i dag. Dette betyr f.eks. at materialgjenvinning er å foretrekke framfor deponering eller energiutnyttelse av avfall. Ved materialgjenvinning sparer vi naturen for tapping av ressurser, og oftest er materialgjenvinning også den beste håndteringsmåten i et energi- og et klimagass-perspektiv.

For å få mest mulig husholdningsavfall inn på materialgjenvinning, må det sortering til. Avfall består av mange forskjellige materialer, og derfor bør vi skille disse materialene best mulig fra hverandre. Glass skal til glassgjenvinning, papir til papirgjenvinning, bioavfall til kompostering osv.  Først når materialene er mest mulig ensartede, kan vi begynne å lage nye råstoffer av dem.


Foto: Loop.

Kildesortering er en meget viktig måte å skille materialene fra hverandre på. Du skal gjerne kaste papir, papp og kartong i papirdunken, matavfall i brun dunk, glass- og metallemballasje i container, plastemballasje i enten plast-sekk eller i en container, gi tekstiler til Fretex eller andre organisasjoner, ta vare på miljøfarlig avfall (maling, olje etc.), levere elektrisk/elektronisk avfall til rett mottakssted. Trevirke, gipsplater, metallgjenstander og annet kan du levere til IVAR gjenvinningsstasjon Forus.   -  Alt dette er kildesortering, og det er du som er hovedaktøren i opplegget!

Noe av det du leverer fra deg som kildesortert, må sorteres ytterligere før en kan gjenvinne materialene. Da er det ofte maskiner som gjør denne ytterligere sorteringsjobben. I tillegg kommer IVAR til å bygge et automatisk sorteringsanlegg som vil sortere en del ekstra plast, papir/papp/kartong og metaller ut av ditt restavfall som du kaster i svart dunk. Dette anlegget vil stå ferdig i 2018. Da skal du imidlertid ikke slutte å kildesortere, men det automatiske anlegget er et supplement til din innsats.


Illustrasjon av det nye avfallssorteringsanlegget på Forus.

Dette skjer med avfallet

Så vil jeg nå referere til hva som skjer med de viktigste avfallstypene som kildesorteres i vårt område:

  • Restavfall:      Går til forbrenning på Forus. Der står det to forbrenningsanlegg som utnytter avfallsvarmen til strømproduksjon og fjernvarmeforsyning.

  • Papir/papp/kartong:  Går til Fretex i Gauselvågen. Fretex sorterer ut papp og drikkekartonger. Resten er såkalt lesestoff. Papp går til fabrikker (norske og internasjonale) som igjen lager papp. Drikkekartonger går til Sverige, der det lages kontorpapir av fibrene i kartongene; mens lesestoffet går til papirfabrikker i inn- og utlandet som igjen lager papir for aviser og magasiner. Gammelt papir er blitt til et råstoff og en vanlig handelsvare, og noe sendes helt til papirfabrikker i Kina og Sør-Korea for gjenvinning.

  • Bioavfall:        Matavfall og hageavfall (innhold i brun dunk) går til komposteringsanlegget vårt på Hogstad i Sandnes. Her lages det kompost som kan brukes som jordforbedringsmiddel/gjødsel. Fra 2017/18 vil bioavfallet gå til et nytt anlegg på Grødaland i Hå. Her vil det produseres biogass som puttes inn i naturgassnettet som Lyse driver, og biler kan kjøre med denne (klimanøytrale!) biogassen. I tilleg vil det også her blitt produsert et restprodukt som kan brukes som jordforbedringsmiddel.

  • Plastemballasje:         Plasten blir levert til et lokalt mottak, som presser plasten sammen i store baller. Ballene blir transportert til anlegg i hhv. Sverige og Tyskland som igjen sorterer plasten i ulike plasttyper. Utsorterte plasttyper (som  polyetylen, polypropylen, PET, polystyren osv.) går til materialgjenvinning, dvs. til produksjon av nye plastprodukter. En sorteringsrest av – blandet – plast fra sorteringsanleggene (ca. 20%) går til energiutnyttelse.

  • Glass/metall:  Glassflasker, syltetøyglass, blikkbokser osv. samles inn og sendes til et anlegg i nærheten av Fredrikstad. Anlegget sorterer ut jern og aluminium som går til metallresirkulering, mens glasset renses og sorteres etter farge: klart – grønt – brunt. Rundt halvparten av glasset går til europeiske glassfabrikker som lager nye flasker osv.  Kanskje 20% går til Glava, som lager glassull, altså husisolasjon. 30% Går til produksjon av Glasopor, som ligner litt på lekakuler. Også dette er et isolasjonsmateriale som brukes i bygge- og anleggsbransjen.

  • Farlig avfall:   Går til delvis til destruksjon (forbrenning i sementovn), blir delvis gjenvunnet (bly i batterier, motorolje) og delvis blir dette nøytralisert og forsvarlig deponert (på Langøya i Oslofjorden).

  • EE-avfall (elektrisk/elektronisk avfall):  Dette går til noen norske anlegg som demonterer gjenstandene. Noen produkter blir først strippet for miljøfarlige komponenter (KFK-gass fra kjøleskap, PCB i kondensatorer, kvikksølv i noen el-brytere mm.). Så blir først og fremst metallandelen i EE-produktene gjenvunnet, inkludert en rekke edlere metaller som gull, sølv og kobber. Plasten blir i noen grad materialgjenvunnet, noe går til forbrenning. Noen spesielle komponenter som glass-skjermer (monitorer) finnes det egne spesialbehandlingsanlegg for, som tar slike ting fra hverandre og resirkulerer delene.

  • Tøy:     Samles inn av frivillige organisasjoner som UFF eller Fretex. For Fretex sin del vet jeg at ca. 10% av innkommende tekstiler selges i norske bruktbutikker; 70% går som gjenbruksklær til utlandet (Øst-Europa, Afrika), 10% er så dårlige at de brukes som filler o.l., og 10% er rett og slett søppel.


IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Foto: Anne Lise Norheim.

Husstander her i IVAR-området er generelt flinke. De sorterer nesten 65% av husholdningsavfallet sitt. – Og dette bør man fortsette med!

Når det omtalte sorteringsanlegget for restavfall er på plass, vil vi kunne trekke enda 10 prosentpoeng mer ut av husholdningsavfallet sett under ett. Da er vi oppe i rundt 75% utsortering.

EU (som også Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge) har en målsetting om at 65% av alt husholdningsavfall skal gå til materialgjenvinning innen 2030.

Detter er et meget ambisiøst mål. Men vi er altså nesten i mål allerede nå, og vi ønsker å bli endra bedre!

Jeg vil avslutningsvis også nevne Byttebuå på Forus. Hvis du har brukbare ting som du ønsker å bli kvitt, og du ikke ønsker å selge disse via Finn.no eller andre kanaler, kan du levere de til Forus. I Byttebuå er det stadig stor etterspørsel etter gratis ting.  90% av ting som leveres inn der, blir tatt med og brukt om igjen av andre besøkende etter en meget kort oppholdstid i bua.

Kort oppsummert: Det nytter å sortere! Takk for at du bidrar.