Pil venstrePil høyreDekor, prikker

Du er her:

Fremtiden er dritt

"Fremtiden er dritt", skriver KBN Kommunalbanken. IVAR investerer milliarder av kroner i noe de færreste får se – og det er i grunnen en god idé. Bli med ned i avløpssystemet her

Les hele saken her!

Avløpshåndtering handler om ressursutnyttelse, om klimaendringer og om befolkningsvekst - tre av de mest sentrale utfordringene vi står overfor. Der nede i dypet, i rørene og anleggene som utgjør Kommune-Norges underliv, skjer det en rivende utvikling. Bli med på en rundreise under kumlokkene, til spennende prosjekter i undergrunnen i Stavangerregionen, Drammen og på Romerike.

Det kommunale vann- og avløpsnettet kan strekke seg mer enn to runder rundt ekvator og har en gjenanskaffelsesverdi på 653 milliarder kroner. Det er 200 milliarder kroner mer enn det ville koste å reise alle landets offentlige bygninger på nytt, og 250 milliarder mer enn hva veinettet vårt ville koste oss om vi skulle bygget det i dag. Likevel trengs det store investeringer for at vi skal klare å møte morgendagen. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har anslått at det kan dreie seg om opp mot 500 milliarder kroner fram mot 2030. 

Grått gull

Stavangerregionens interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsselskap IVAR IKS holder på med å ferdigstille det nye sentralrenseanlegget for Nord-Jæren, et anlegg som skal forvandle etterlatenskapene fra opptil en halv million mennesker til rent vann, biogass og gjødselspellets. Denne magiske prosessen skal foregå inne i fjellet i Mekjarvik i Randaberg kommune. Regningen på 540 millioner kroner er betalt med langsiktig lån i Kommunalbanken.

Byggeleder Lars Skretting leder oss gjennom en lang tunell med rå fjellvegger. Belysningen i taket er ikke på plass ennå, det glimter svakt i svære aluminiumsrør som frakter frisk luft inn i fjellet fram til det avanserte ventilasjonssystemet er oppe og går.

- Det hadde vært enklere å si beklager, nå stenger vi, og kjøre alt i sjøen, flirer Skretting.

Det nye anlegget blir nemlig en forlengelse og ombygging av gamle anlegget fra 1992, så IVAR har vært avhengige av å kunne ha full drift på det eksisterende anlegget mens de har sprengt ut 200 000 kubikkmeter med stein for å gi plass til anlegget.

Etter et par hundre meter i tussmørket åpenbarer IVARs innerste indre seg for oss: Store, åpne og overraskende lyse haller hvor det skinner i blankt stål og hvite vegger. Veggene er kledd med duk, slik at lyset reflekteres bedre og man slipper drypping fra veggene. De har til og med fått sin egen serie med store, fargerike kunstverk som bryter opp i alt det hvite og grå.

IVAR betjener vann, avløp og renovasjon fra 13 eierkommuner med 340 000 innbyggere på Jæren. Om 20 år kan det være snakk om 440 000. Stavangerregionen har vært et episenter for norsk innovasjon og vekst, og det har forplantet seg helt ned i undergrunnen.

- En ting er at vi må klare å ta imot befolkningsveksten, men vi er i tillegg opptatt av å ta vare på ressursene i avløpsvannet, sier Eline Nilsen Furre, som er fagansvarlig for avløp i IVAR.

- Vi skal levere tre ting: rent vann til fjorden, biogass til energi, og gjødsel som tar vare på fosforen.

Det rene vannet skal de få gjennom en biologisk renseprosess som fjerner organisk materiale og fosfor fra avløpsvannet. Slammet sendes videre til store råtnetanker der det produseres biogass. IVAR har eget biogassanlegg i Mekjarvik, men holder også på med å bygge biogassfabrikk på Grødaland. Gassen renses og oppgraderes til naturgasskvalitet slik at den kan leveres rett inn på energiselskapet Lyses gassnett. Men næringskjeden ender ikke der. IVAR har bygget landets første fabrikk som kan lage gjødselspellets av restproduktet.

- På biogassanleggene på Østlandet står bøndene omtrent på døra for å få biorestene til å gjødsle kornåkrene sine med. Så vi ville finne en metode for å gjøre det enkelt å frakte gjødselen til Østlandet, og løsningen ble en pelletsfabrikk. Den ble åpnet av klimaministeren i fjor, smiler Furre.